Afghan teppe

Beskrivelse

Afghanske tepper er kjent for sine tradisjonelle mønstre og varme fargetoner, ofte i dype røde og jordnære nyanser. De finnes både som håndknyttede og håndvevde varianter, med klassiske geometriske design som «Elefantfot»-motivet. Teppene gjenspeiler afghansk håndverkstradisjon og passer godt i både klassiske og moderne interiører.

Historie

Mange av de klassiske afghanske teppene er knyttet av turkmenske folkegrupper i Nord-Afghanistan. De har bodd i området mellom Amu Darja-elven og fjellene i flere hundre år, rundt byer som Aqcha, Andkhoy og Mazar-i-Sharif, og har en knyttetradisjon som går langt tilbake.

Kjennetegnet for disse teppene er gul-motivet: et stort, åttekantet medaljongmotiv som gjentas i rader over hele feltet. Hver stamme hadde tradisjonelt sine egne guler, nesten som et våpenskjold. Den store, kraftige gulen som går igjen i mange afghanske tepper, kalles ofte fil-pai, «elefantfot», på grunn av formen.

Rødt er hovedfargen. Tradisjonelt ble den laget av krapprot, og nyansene spenner fra lys rustrød til dyp vinrød. Mørkt blått, svart og innslag av elfenben brukes til å tegne opp mønsteret. Resultatet er tepper som er varme i fargen, men klare og strenge i formen.

Innenfor den samme tradisjonen finnes også de fine Mauri-teppene, der turkmenske mønstre knyttes svært tett, ofte med silke. Navnet viser trolig til den gamle oasebyen Merv. Afghanske verksteder knytter i dag også andre stilarter, som Mamlook, en moderne tolkning av tepper fra Mamluk-riket i Egypt på 1400- og 1500-tallet.

Håndverk

Et afghansk teppe knyttes for hånd, knute for knute. Veveren slår en kort ulltråd rundt to av renningstrådene, kutter den og slår raden tett ned med en kam før neste rad begynner. Slik bygges mønsteret opp rad for rad, fra den ene enden til den andre.

Dette teppet har ca. 72 000–90 000 knuter per kvadratmeter. Med 160 x 239 cm betyr det at mellom 280 000 og 340 000 knuter er knyttet for hånd i akkurat dette teppet. Jo tettere knytingen er, desto skarpere blir linjene i mønsteret og desto mer slitesterk blir overflaten.

Når teppet er ferdig knyttet, blir det vasket og luven klippet jevn. Vaskingen gjør ullen mykere og gir fargene dybde. Den sterke ullen fra det afghanske høylandet gjør teppene robuste, og de egner seg godt også i rom med mye trafikk, som entré og gang.

Vil du kjenne igjen et håndknyttet teppe, kan du snu det. På baksiden ser du mønsteret nesten like tydelig som på forsiden, med små ujevnheter fra hver enkelt knute. Frynsene er endene av renningstrådene som går gjennom hele teppet. Du vil også ofte se at fargen varierer litt fra parti til parti. Denne variasjonen kalles abrash og er et tegn på at garnet er farget i små mengder, ikke en feil.

Materiale

Luven, altså overflaten du går på, er av ull. Ull har et naturlig fettstoff, lanolin, som gjør at smuss og søl lettere blir liggende i overflaten i stedet for å trekke inn i fibrene. Ullfibrene er også spenstige og retter seg opp igjen etter trykk fra møbler og føtter. I tillegg regulerer ull fukt og er tungt antennelig.

Renningen er av bomull. Renningen er trådene som løper gjennom hele teppet fra ende til ende og danner frynsene. Bomull er sterkt og strekker seg lite, og det gir et stabilt teppe som holder formen og ligger flatt og rett på gulvet.

Stell: Støvsug jevnlig uten roterende børste. Snu teppet en gang i året, slik at det slites jevnt og sollyset treffer begge ender likt. Søl duppes opp med en gang med et fuktig klede. Ikke gni. Ved behov anbefaler vi profesjonell teppevask.