Afghan khal teppe

Historie

Afghan Khal er den vanlige kortformen for Khal Mohammadi-tepper. Teppene knyttes i Nord-Afghanistan, særlig i området rundt Kunduz. Ifølge tradisjonen har de fått navnet sitt etter en stammeleder, Mohammad Khan, som skal ha formet knyttetradisjonen i området på 1800-tallet.

Opprinnelig ble teppene laget av nomadiske stammer til bruk i teltene. Etter hvert ble de en viktig handelsvare som ble fraktet videre langs de gamle handelsveiene. Mønstrene har likevel beholdt sitt preg: de er geometriske, symmetriske og tegnet med en sikker hånd.

Det mest typiske kjennetegnet er fargen. Bunnen er nesten alltid rød, fra klar rubinrød til dyp vinrød. Tradisjonelt ble rødfargen laget av krapprot. Mønsteret tegnes opp i mørkt blått, svart og av og til varmt brunt. Du finner ofte trappede rutermedaljonger som henger sammen i en kjede, eller små stjerne- og korsmotiver gjentatt over hele feltet. Borden er gjerne bygget opp av takkede bånd og stiliserte blomster og blader.

I et skandinavisk hjem med lyse vegger og lyse gulv gir et Khal-teppe en varm kontrast. Den røde fargen samler rommet, og mønsteret er rolig nok til at teppet fungerer med både moderne og klassiske møbler.

Håndverk

Et Khal-teppe knyttes for hånd, knute for knute, på en vevstol der renningstrådene er spent opp fra ende til ende. Veveren slår en kort ulltråd rundt to av renningstrådene, kutter den og slår raden tett ned med en kam før neste rad begynner. Et teppe i stuestørrelse tar mange måneder å knytte.

Dette teppet har ca. 160 000–200 000 knuter per kvadratmeter. Med 146 x 194 cm betyr det at mellom 450 000 og 570 000 knuter er knyttet for hånd i akkurat dette teppet. Jo tettere knytingen er, desto skarpere blir linjene i mønsteret og desto mer slitesterk blir overflaten.

Når teppet er ferdig knyttet, blir det vasket og luven klippet jevn. Vaskingen gjør ullen mykere og gir den røde fargen dybde og en lett glans. Ullen kommer fra sauer i det afghanske høylandet og er sterk og slitesterk.

Vil du kjenne igjen et håndknyttet teppe, kan du snu det. På baksiden ser du mønsteret nesten like tydelig som på forsiden, med små ujevnheter fra hver enkelt knute. Frynsene er endene av renningstrådene, ikke sydd på i etterkant. Du vil også ofte se at den røde fargen varierer litt fra parti til parti. Denne variasjonen kalles abrash og kommer av at garnet farges i små mengder. Den er et tegn på ekte håndverk.

Materiale

Luven, altså overflaten du går på, er av ull. Ull har et naturlig fettstoff, lanolin, som gjør at smuss og søl lettere blir liggende i overflaten i stedet for å trekke inn i fibrene. Ullfibrene er også spenstige og retter seg opp igjen etter trykk fra møbler og føtter. I tillegg regulerer ull fukt og er tungt antennelig.

Renningen er av bomull. Renningen er trådene som løper gjennom hele teppet fra ende til ende og danner frynsene. Bomull er sterkt og strekker seg lite, og det gir et stabilt teppe som holder formen og ligger flatt og rett på gulvet.

Stell: Støvsug jevnlig uten roterende børste. Snu teppet en gang i året, slik at det slites jevnt og sollyset treffer begge ender likt. Søl duppes opp med en gang med et fuktig klede. Ikke gni. Ved behov anbefaler vi profesjonell teppevask.