Persisk Loribaft teppe m/ silke

Beskrivelse

Loribaft-tepper er håndknyttede ulltepper med opprinnelse i Persia, men de produseres også i India og andre land. De er kjent for sine enkle, men elegante design, ofte med geometriske mønstre eller inspirasjon fra naturen. Ull av høy kvalitet gir teppene en myk og behagelig overflate, samtidig som de har gode varmeisolerende egenskaper. Loribaft-tepper kombinerer tradisjonelt håndverk med et moderne uttrykk, noe som gjør dem populære i både klassiske og moderne interiører. De er slitesterke, tidløse og tilfører et naturlig og harmonisk preg til ethvert rom.

Les guiden om persiske tepper: regioner, kvalitet, pris og hvordan du kjenner igjen et ekte teppe.

Historie

Navnet Loribaft betyr omtrent «knyttet av lorer». Lori-folket er et halvnomadisk folk fra Zagros-fjellene vest og sørvest i Iran, og «baft» er persisk for knyttet eller vevd. Navnet forteller altså både hvor teppene kommer fra og hvem som laget dem.

Tradisjonelt var det kvinnene som knyttet. De arbeidet på liggende vevstoler som kunne tas ned og fraktes med når familiene flyttet med flokkene mellom sommer- og vinterbeite. Mønstrene ble sjelden tegnet opp på forhånd. De ble knyttet etter hukommelsen, og kunnskapen gikk i arv fra mor til datter. Derfor finner du ofte motiver fra hverdagen i teppene: dyr, trær, telt, elver og ryttere, gjengitt med enkle, geometriske former.

Loribaft er nært beslektet med Gabbeh. Gabbeh var opprinnelig nomadenes egne brukstepper, med tykk, løs luv og store, frie motiver. Loribaft er en videreutvikling av det samme håndverket, med finere ull, tettere knyting og kortere luv. Resultatet er et teppe som er like robust, men med skarpere linjer og et mer gjennomarbeidet uttrykk.

I dag knyttes Loribaft både i Iran og i India, der verksteder har tatt opp stilen og videreført den. Mønstrene spenner fra helt minimalistiske, nesten ensfargede tepper til billedtepper med landskap, dyr og ryttere. Felles for dem er den geometriske grunnstrukturen og de små, lekne detaljene som gjør at du stadig oppdager noe nytt i teppet.

Håndverk

Et Loribaft-teppe knyttes for hånd, knute for knute. Veveren slår en kort ulltråd rundt to av renningstrådene, kutter den av og slår raden tett ned med en kam før neste rad begynner. Slik bygges teppet opp nedenfra, rad for rad, og et teppe i stuestørrelse tar flere måneder å knytte.

Dette teppet har ca. 160 000–200 000 knuter per kvadratmeter. Med 180 x 249 cm betyr det at mellom 720 000 og 900 000 knuter er knyttet for hånd i akkurat dette teppet. Jo tettere knytingen er, desto skarpere blir linjene i mønsteret og desto mer slitesterk blir overflaten.

Luven er klippet til rundt 15 mm. Det gir en fast overflate som er lett å støvsuge, og som ikke legger seg ned i fotspor slik et høyluvet teppe gjør.

Vil du kjenne igjen et håndknyttet teppe, kan du snu det. På baksiden ser du mønsteret nesten like tydelig som på forsiden, med små ujevnheter fra hver enkelt knute. Frynsene er endene av renningstrådene som går gjennom hele teppet, ikke sydd på i etterkant. Du vil også ofte se at fargen varierer litt fra parti til parti. Denne variasjonen kalles abrash og kommer av at garnet farges i små mengder. Den regnes som et kvalitetstegn, ikke en feil.

Et tett knyttet ullteppe tåler daglig bruk i mange tiår. Med jevnlig støvsuging og en vask hos en profesjonell teppevasker ved behov, kan teppet gå i arv på samme måte som håndverket bak det.

Materiale

Luven, altså overflaten du går på, er av ull med innslag av silke. Ull har et naturlig fettstoff, lanolin, som gjør at smuss og søl lettere blir liggende i overflaten i stedet for å trekke inn i fibrene. Ullfibrene er også spenstige og retter seg opp igjen etter trykk fra møbler og føtter.

Silken brukes i deler av mønsteret. Den reflekterer lyset annerledes enn ull, slik at detaljene får en lett glans og skifter litt i tone når du ser teppet fra ulike vinkler eller i ulikt lys. Fordi silken brukes i detaljene og ikke i hele luven, beholder teppet ullens slitestyrke.

Stell: Støvsug jevnlig uten roterende børste, og vær ekstra skånsom over partiene med silke. Snu teppet en gang i året, slik at det slites jevnt. Søl duppes opp med en gang med et fuktig klede. Ikke gni. Tepper med silke bør alltid vaskes profesjonelt.