Moud teppe

Historie

Moud er en liten landsby i Sør-Khorasan, øst i Iran, ikke langt fra byen Birjand og grensen mot Afghanistan. Khorasan betyr «der solen står opp», og regionen har vært et av Irans store teppesentre i flere hundre år. Rundt Birjand ligger en rekke landsbyer der teppeknyting er en levende tradisjon, og Moud har gitt navn til en egen, lett gjenkjennelig stil.

Det mest kjente Moud-mønsteret er mahi, også kalt herati. Det består av en liten rombe omgitt av fire buede blader, gjentatt tett over hele feltet. Mahi betyr «fisk» på persisk, og bladene er blitt tolket som små fisker som svømmer rundt et vann. Ofte ligger en mindre medaljong i midten av feltet, og rundt det hele går en bård med blomsterranker.

Det som skiller Moud fra mange andre persiske tepper, er silken. Veverne knytter konturer og detaljer i silke inn i en luv av ull. Silken reflekterer lyset annerledes enn ullen, og mønsteret får en diskret glans som skifter når du går rundt teppet.

Fargene er avdempede og klassiske, med lys krem og beige bunn, eller dyp rød og marineblått. Det fine, jevne mønsteret gjør at Moud passer godt både i et tradisjonelt og et mer moderne, lyst interiør.

Håndverk

Et Moud-teppe knyttes for hånd, knute for knute. Veveren slår en kort tråd rundt renningstrådene, kutter den og slår raden ned med en kam før neste rad begynner. Det små, gjentatte mahi-mønsteret krever tett og nøyaktig knyting for at rombene og bladene skal stå skarpt.

Dette teppet har ca. 320 000–350 000 knuter per kvadratmeter. Med 217 x 307 cm betyr det at mellom 2 130 000 og 2 330 000 knuter er knyttet for hånd i akkurat dette teppet. Jo tettere knytingen er, desto skarpere blir linjene i mønsteret og desto mer slitesterk blir overflaten.

Under knytingen bytter veveren mellom ull og silke. Selve luven er av ull, mens konturer og detaljer knyttes i silke. Det krever både tid og presisjon, og er grunnen til at mønsteret får dybde og en lett glans. Etter knytingen blir teppet vasket og luven klippet jevnt, slik at både ullen og silken kommer til sin rett.

Vil du kjenne igjen et håndknyttet teppe, kan du snu det. På baksiden ser du mønsteret nesten like tydelig som på forsiden, og frynsene er selve renningstrådene som går gjennom hele teppet. Små variasjoner i fargen, såkalt abrash, viser at garnet er farget i mindre mengder og er et tegn på ekte håndverk.

Materiale

Luven, altså overflaten du går på, er av ull. Ull har et naturlig fettstoff, lanolin, som gjør at smuss og søl lettere blir liggende i overflaten i stedet for å trekke inn i fibrene. Ullfibrene er også spenstige og retter seg opp igjen etter trykk fra møbler og føtter. I tillegg regulerer ull fukt og er tungt antennelig.

Renningen er av bomull. Renningen er trådene som løper gjennom hele teppet fra ende til ende og danner frynsene. Bomull er sterkt og strekker seg lite, og det gir et stabilt teppe som holder formen og ligger flatt og rett på gulvet.

Stell: Støvsug jevnlig uten roterende børste. Snu teppet en gang i året, slik at det slites jevnt og sollyset treffer begge ender likt. Søl duppes opp med en gang med et fuktig klede. Ikke gni. Ved behov anbefaler vi profesjonell teppevask.