Shiraz modern teppe

Historie

Shiraz er en av de eldste byene i Iran og hovedstad i Fars-provinsen sør i landet. Selve teppene ble likevel sjelden knyttet i byen. De ble laget av nomadiske og halvnomadiske folk i fjellene og på beitemarkene rundt, og Shiraz var markedsplassen der teppene ble samlet og solgt videre. Derfor har teppene fått byens navn.

De viktigste veverne i området er qashqai-folket, et tyrkisktalende folk som tradisjonelt har flyttet med flokkene mellom sommerbeite i fjellene og vinterbeite i lavlandet, og stammene i Khamseh-forbundet. Teppene ble knyttet av kvinnene på liggende vevstoler som kunne tas med på vandringen, og mønstrene ble knyttet etter hukommelsen.

Det mest kjente Shiraz-mønsteret er det store, sekskantede eller ruteformede midtfeltet, ofte med to eller tre små medaljonger på rad gjennom midten. Rundt dem er feltet strødd med små geiter, hjorter, fugler, blomster og symboler. Det er bilder fra veverens egen hverdag, og ingen to tepper blir like. Fargene er kraftige: klart rødt, dypt marineblått og elfenben.

I dag knytter veverne i Fars også tepper med et moderne formspråk, med ensfargede flater og rolige mønstre. Håndverket er det samme, men uttrykket passer i et skandinavisk hjem.

Håndverk

Et Shiraz-teppe knyttes for hånd, knute for knute. Veveren slår en kort ulltråd rundt to av renningstrådene, kutter den og slår raden ned med en kam før neste rad begynner. Fordi mønsteret knyttes etter hukommelsen og ikke etter tegning, får hvert teppe små ujevnheter og overraskelser som gjør det levende.

Dette teppet har ca. 160 000–200 000 knuter per kvadratmeter. Med 167 x 233 cm betyr det at mellom 620 000 og 780 000 knuter er knyttet for hånd i akkurat dette teppet. Jo tettere knytingen er, desto skarpere blir linjene i mønsteret og desto mer slitesterk blir overflaten.

Ullen fra sauene i Fars er kjent for å være sterk og ha en naturlig glans. Mange nomadetepper har også renning av ull, noe som gjør teppet mykt og smidig. Etter knytingen blir teppet vasket og luven klippet, slik at fargene får dybde.

Vil du kjenne igjen et håndknyttet teppe, kan du snu det. På baksiden ser du mønsteret nesten like tydelig som på forsiden. Kantene er gjerne surret med ull i flere farger, et typisk kjennetegn for nomadetepper. Små variasjoner i fargen, såkalt abrash, viser at garnet er farget i små mengder og er et tegn på ekte håndverk.

Materiale

Luven, altså overflaten du går på, er av ull. Ull har et naturlig fettstoff, lanolin, som gjør at smuss og søl lettere blir liggende i overflaten i stedet for å trekke inn i fibrene. Ullfibrene er også spenstige og retter seg opp igjen etter trykk fra møbler og føtter. I tillegg regulerer ull fukt og er tungt antennelig.

Renningen er av bomull. Renningen er trådene som løper gjennom hele teppet fra ende til ende og danner frynsene. Bomull er sterkt og strekker seg lite, og det gir et stabilt teppe som holder formen og ligger flatt og rett på gulvet.

Stell: Støvsug jevnlig uten roterende børste. Snu teppet en gang i året, slik at det slites jevnt og sollyset treffer begge ender likt. Søl duppes opp med en gang med et fuktig klede. Ikke gni. Ved behov anbefaler vi profesjonell teppevask.